Om ting bare var lett.

Klokken er 02:08, jeg er rastløs men utslitt. Dagen her har vært forferdelig, en dag for alt var bare fælt og alt gikk galt. Jeg ligger nå i sengen, burde ha sovnet for lenge siden for å få slappet av litt men halsen og hodet føles så tungt, hele kroppen verker, jeg trøste kjøper meg ansiktsmasker på faktura og sikler over Mac-pcen jeg en dag håper å ha råd til. Jeg har en million tanker i hodet hele tiden, og det vil ikke stoppe, det eneste jeg vil er å sove men tankene stopper ikke. Jeg har et år og 4 måneder igjen av kontrakten min her, det skremmer meg, hva om jeg ikke finner en plass til neste år? Må jeg flytte hjem til mamma? det går ikke, jeg blir 23 på tirsdag, å flytte hjem igjen er uakseptabelt. 

Jeg savner å legge meg klokken 12 om natten og sovne innen halv 1, jeg savner å føle meg uthvilt og energisk, jeg savner å sitte i ro og slappe av og nyte en fantastisk kopp kaffe. Jeg savner å ha avslappede skuldre og en hodepine fri hverdag. Jeg merker selv at alt dette er symptomer på stress og at nå er det virkelig på tide å ro ned, men jeg føler at for hver gang jeg er på vei til å slappe av, så kommer det noe nytt som gjør at alt blir hektisk. Jeg tror ikke jeg kan passe som en mor. 








Comments

Popular Posts